For en del arbeidstakere, særlig i hotell- og restaurantbransjen, utgjør tips en vesentlig del av lønnen. Tipssaken omhandler hvilken mulighet arbeidsgiver har, med grunnlag i styringsretten, til å trekke fra arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader i arbeidstakerens tips.
Saken har sin bakgrunn i regelendringene i bokføringsforskriften og i skatte- og avgiftsreglene som medførte nye forpliktelser for arbeidsgiverne ved behandlingen av tips.
Før endringen ble tipsen fordelt uavkortet mellom de ansatte. Etter endringen innførte bl.a. to hoteller ordninger hvor det først ble gjort fratrekk i tipsen for å dekke kostnader til feriepenger, pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift og administrasjon av tipsordningen. Deretter ble det foretatt forskuddstrekk for skatt, før det resterende beløpet ble utbetalt til arbeidstakerne.
Den nylige dommen i høyesterett fastslår i korte trekk at arbeidsgiver ikke kan dekke egne kostnader til arbeidsgiveravgift og administrasjon fra ansattes tips, men at de skal utbetale tipsen etter at forskuddstrekk er foretatt.
Les videre for utdyping om dommen og konsekvenser av den:
Sakens behandling i tingretten og lagmannsretten
Arbeidsgiver vant frem i tingretten som mente at arbeidsgiverne i kraft av styringsretten kunne gjøre disse fradragene før utbetalingen til arbeidstakerne. Lagmannsretten vurderte derimot at arbeidstakerne hadde et rettskrav på at arbeidsgiverne skal utbetale tips som er mottatt fra gjestene, og at styringsretten ikke gir arbeidsgiver rettslig grunnlag for å foreta trekk i tipsen for å dekke egne kostnader til arbeidsgiveravgift og administrasjon.
Arbeidsgiverne ved de to hotellene anket saken inn til høyesterett og dom falt i saken 20.04.2023.
Har arbeidstakerne rettskrav på å få utbetalt tips fra arbeidsgiveren?
Høyesterett tok utgangspunkt i at gjestenes tips ikke er en ytelse til arbeidsgiveren, men en påskjønnelse/betaling for utført arbeid eller tjeneste til arbeidstakerne.
Arbeidstakerne har krav på å få utbetalt tipsen.
Høyesterett fant ikke støtte i verken forarbeider, rettspraksis eller andre rettskilder for at arbeidsgiver kan gjøre fradrag i tipsen for å dekke inn egne kostnader.
Høyesterett mente Rt. 2008 s. 856 Theatercaféen, hvor arbeidsgiver i kraft av styringsretten kunne pålegge servitørene å dele tipsen med andre grupper av arbeidstakere, klargjorde hvordan tipsen skulle behandles privatrettslig.
I kraft av at tipsen anses som betaling for utført arbeid til arbeidstakerne og ikke virksomheten, har arbeidstakerne et rettskrav på å få utbetalt tipsen fra arbeidsgiver.
Høyesterett slo fast at arbeidsgiver ikke hadde mulighet i kraft av styringsretten å gjøre fradrag i tipsen.
Høyesterett viste til at tips er et økonomisk gode og viktig inntektskilde for en del arbeidstakere i hotell- og restaurantbransjen, og at tips har et lønnselement, som betaling for arbeidsutførelse. Videre ble det presisert at i relasjon til skatteplikt og allmenngjøring av tariffavtaler, regnes tips som lønn.
I Grefsendommen ble det slått fast at styringsretten ikke gir arbeidsgiveren ensidig rett til å endre arbeidstakernes lønn. I den ovennevnte Theatercafédommen var formålet med styringsretten å organisere arbeidet noe man i den saken mente var innenfor styringsretten, mens det i denne saken er formålet å belaste egne driftskostnader i arbeidstakernes påskjønnelse.
Forbud mot tips i virksomheten
Partene var enige om at det vil være adgang til å forby tips i nyetablerte virksomheter, men uenige om dette også kan gjøres der det tidligere har vært betalt tips. Høyesterett tok ikke stilling til dette spørsmålet.
Hva risikerer arbeidsgiver ved urettmessig trekk i tips?
Dersom arbeidsgiver urettmessig foretar trekk i arbeidstakers tips før disse utbetales, vil arbeidstaker kunne kreve tilbakebetaling. Slike krav foreldes normalt etter tre år, og arbeidsgiver vil altså kunne risikere tilbakebetalingskrav fra de ansatte inntil tre år tilbake tid.