Å la ansatte kjøpe aksjer i selskapet kan for mange virksomheter være en god incentivordning. Dette kan knytte de ansatte tettere til virksomheten og stimulere til økt verdiskapning. Aksjebaserte ordninger fremstår også ofte som skattegunstige, men det er enkelte forhold det er viktig å ta høyde for.
«Aksjebaserte ordninger» er del 2 i vår artikkel- og webinarserie denne høsten for å gi innsikt i hvilke ordninger som er mest vanlige og hvilke forhold man bør tenke på før man velger incentivordning. Se vår tidligere artikkel.
Hovedformålet med å innføre en aksjebasert incentivordning i virksomheten bør være å motivere ledende ansatte og nøkkelpersoner ved å la dem ta del i selskapets nåværende og/eller fremtidige verdistigning. Ved å gjøre egne investeringer tar de ansatte en risiko for både oppturer og nedturer og vil også kunne ta del i den løpende avkastningen av virksomheten.
De ansatte kan enten kjøpe aksjer fra andre aksjonærer eller fra selskapet selv hvis selskapet eier egne aksjer, eller de kan tegne seg for nye aksjer ved en emisjon. I praksis gjennomføres de fleste aksjeprogrammer ved at ansatte tegner nye aksjer gjennom en emisjon.
Dette medfører ingen likviditetsbelastning for selskapet. Aksjeeie kan struktureres forskjellig, enten gjennom direkte eie av den ansatte eller gjennom den ansattes eget holdingselskap.
Dersom de ansatte har behov for finansiering, kan arbeidsgiverselskapet yte lån innenfor aksjelovens rammer. Vår erfaring er at selskapsfinansiert aksjeerverv oppleves som en uforholdsmessig omfattende prosess, og det er derfor ofte ønskelig at den ansatte selv finansierer aksjeervervet. Dersom den ansatte har mulighet for å låne penger med sikkerhet i egen bolig vil dette også ofte kunne være rimeligere for den ansatte.
Når ansatte erverver aksjer i arbeidsgiver, er aksjeeierskapet typisk helt eller delvis betinget av at ansettelsesforholdet eksisterer. Dette og andre forhold om hva som skjer dersom den ansatte slutter, krav til eiertid for aksjene, fastsettelse av kjøpesum i ulike situasjoner, medsalgsplikt og -rett mv. bør reguleres i aksjonæravtale.
Dersom arbeidsgiver ønsker å begrense de ansattes innflytelse eller rett til utbytte kan det være aktuelt å dele aksjene i arbeidsgiverselskapet i to eller flere aksjeklasser; A-aksjer, B-aksjer og C-aksjer osv. På denne måten kan man sørge for å differensiere økonomiske rettigheter (preferert rett til utbytte etc.) og organisatoriske rettigheter (stemmerett, rett til å utpeke styremedlemmer etc.).
Aksjerabatt og underpris ved kjøp av aksjer – problematisk?
Dersom den ansatte kjøper aksjer til markedsverdi oppstår det ingen skattepliktig lønnsfordel på ervervstidspunktet. Ansattes erverv av aksjer til underpris er imidlertid skattepliktig arbeidsinntekt. Beregningsgrunnlaget for skatten, dvs. fordelen er lik markedsverdi minus kjøpsverdi. Fordelen beskattes med inntil 46,4% og utløser arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverselskapet.
Høyesterettspraksis åpner opp for mulig tilpasning som kan benyttes dersom den ansatte har begrensede muligheter til å erverve aksjer til markedspris gjennom den såkalt Kruse Smith-modellen (oppkalt etter den aktuelle Høyesterettsdommen). Ved å benytte denne modellen gis den ansatte mulighet til å erverve aksjer til en lavere pris enn markedspris (eks. 20%), uten å måtte skatte av differansen mellom kjøpesum og markedsverdi på aksjene på ervervstidspunktet. I forbindelse med ervervet forplikter den ansatte seg til ikke å avhende, pantsette eller på annen måte forføye over aksjene, og hovedaksjonæren (eller en annen part) gis en rett og plikt til å kjøpe aksjene på det tidspunkt den ansattes stilling i selskapet opphører eller ved salg av selskapet som sådan. I vederlaget den ansatte skal motta når aksjene selges, vil det så gjøres fratrekk for den delen av vederlaget som den ansatte tidligere ikke måtte betale. Det er viktig at den ansatte gjennom avtaleverket påtar seg en reell tapsrisiko ved aksjeinvesteringen.
Selv om Kruse Smith-saken i etterkant av dommen har vært benyttet som modell, har den både blitt ansett som et grensetilfelle og vært gjenstand for kritikk. Dersom en slik modell skal benyttes, er det derfor viktig at man i avtaleverket holder seg innenfor de rammene som kan utledes av dommen. Kreditt – og rentefordel vil også måtte behandles som lønnsinntekt og vil kunne utløse arbeidsgiveravgift. Det er også en del andre aksjerettslige forhold som må hensyntas knyttet til både avtaleverk og finansiering.
Markedspris – er det rett frem?
«Alt kan verdsettes» er et kjent uttrykk. Men veien til riktig markedspris er ikke alltid like lett, og det gjelder særlig for ikke-børsnoterte aksjer der omsetningen av aksjer er lav eller kanskje helt fraværende. Dette er noe skattemyndigheter, virksomhetseiere og rådgivere er enig om. Senest i statsbudsjettet for 2022 erkjente Finansdepartementet dette under omtalen av verdsettelse av underliggende aksjer for opsjonsordningen for oppstarts- og vekstselskap:
«Departementet ser at verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer kan være krevende, særlig når det ikke har vært foretatt markedsmessige transaksjoner i tiden før utstedelse av opsjonen. Utgangspunktet er likevel at aksjene skal verdsettes til antatt salgsverdi.»
Ved ansattes kjøp av aksjer vil det normalt være knyttet rådighetsbegrensninger til aksjene gjennom aksjonæravtale f.eks. at de først kan selges etter en viss tid, kan kun selges til arbeidsgiver mv. Slike rådighetsbegrensninger vil redusere verdien på aksjene. Videre vil typiske «rabatter» som såkalte minoritetsrabatter og illikviditetsrabatter redusere markedsverdien.
En riktig markedspris er viktig, og det anbefales at virksomhetene gjør grundig vurdering av antatt markedsverdi på aksjene som skal selges til ansatte slik at både virksomheten og de ansatte unngår ubehagelig overraskelser underveis slik at man unngår fordelsbeskatning av de ansatte og arbeidsgiveravgift for selskapet.
Nå eier du aksjene, men hvordan beskattes aksjeinntektene?
For ansatte som blir eiere av aksjer gjennom aksjebaserte incentivordninger vil inntekter av aksjene i eierperioden som hovedregel beskattes etter skattelovens bestemmelser om kapitalbeskatning.
Dette innebærer at utbytte og etterfølgende gevinst knyttet til aksjene normalt vil behandles som kapitalinntekt så lenge den ansatte har gjort en reell kapitalinvestering med en viss aksjonærrisiko. Ved investering gjennom holdingselskap er det imidlertid også viktig at det foreligger markedslønn. Sistnevnte er særlig aktuelt der det deles ut større utbytter løpende.
Skattesatsen for kapitalinntekter for personlige aksjonærer er 31,68 %. Eier en ansatt aksjene gjennom sitt eget holdingselskap, er aksjeinntektene skattefrie under fritaksmetoden (med unntak for skatt på 3% av utbytte, dvs. effektiv skatt på 0,66%). Senere utdelinger fra holdingselskapet til aksjonæren vil skattlegges med 31,68%.
Til tross for at den totale skattebelastningen er tilnærmet lik for de to investeringsmåtene, ligger det en mulig fordel i at beskatningen utsettes ved (re-)investering gjennom holdingselskap siden skattleggingen innebærer en likviditetsbelastning. Dette er begrunnet i at skatteutsettelsen gir muligheter til å ha en høyere investeringskapital i omløp (foreta nye investeringer). Dersom den ansatte ønsker å ta ut alt overskudd, er det imidlertid mer gunstig å eie aksjene direkte.
Ovennevnte gjelder også for aksjer ervervet under en Kruse Smith-modell. Rentefordelen ved den utsatte delen av vederlaget lønnsbeskattes. Normrenten for lån i arbeidsforhold vil normalt kunne brukes.
Dersom personlig aksjonær senere selger aksjene med tap (sammenlignet med kjøpesum/fordel som vedkommende er skattlagt for), vil dette være fradragsberettiget i alminnelig inntekt – altså med 31,68%. Dette innebærer at det ikke er symmetri i fordelsbeskatning (46,4%) og tapsfradraget. For selskapsaksjonærer er tap ikke fradragsberettiget.
Eksperter fra BDO og BDO Advokater diskuterte dette og mer til i webinaret vårt 26. oktober. Webinaret er gratis. Registrer deg her for å motta opptaket. Etter registrering får du tilsendt en e-post med lenke til webinaret. Pass derfor på å registrere deg med riktig mailadresse!