EUs nye direktiv for bærekraftsrapportering vil føre til et paradigmeskifte for bærekraft i næringslivet når det nå innføres. Direktivet sidestiller bærekraftsrapportering med finansiell rapportering – og de nye kravene er omfattende. Vi har opplevd en markant økning i antall henvendelser fra større eiendomsselskaper, som lurer på hvordan de skal angripe bærekraft i lys av de kommende kravene.
Samtidig som store selskap får nye lovkrav, treffes enda flere indirekte og må dokumentere bærekraftsarbeidet for rapporteringspliktige kunder.
Les også: Hva skyldes eiendomsbransjens bråvåkning på bærekraft?
Hva må selskap som er omfattet av CSRD-direktivet gjøre?
BDO opplever at informasjonsbehovet rundt de nye kravene til bærekraftsrapportering har eksplodert, særlig blant dem som treffes av rapporteringskravene fra regnskapsåret 2025. Disse selskapene har ikke hatt formelle krav tidligere, og det er mye som skal på plass for å komme i mål innen fristen.
Helt konkret er det fem grep selskap som er omfattet av direktivet bør gjøre nå:
- Sett dere inn i kravene som gjelder for din virksomhet, og forankre arbeidet med bærekraftsrapportering i styret. Hvis du er usikker på om direktivet gjelder dere, kan du enkelt sjekke det med BDOs bærekraftskompass.
- Bestem hvem som har ansvaret for bærekraftsrapporteringen i organisasjonen, og sikre at de har kapasitet. Vi ser ofte at ansvaret legges på personer som allerede har store ansvarsområder. Aksepter at dette er et omfattende arbeid som vil kreve tid og ressurser fra flere i selskapet
- Gjør en dobbel vesentlighetsanalyse. Vesentlighetsanalysen er et krav i direktivet, men også en grunnstein i bærekraftsarbeidet. Den hjelper dere med å prioritere de riktige og viktige områdene i bærekraftsarbeidet, og blir i praksis en innholdsfortegnelse for rapporteringen. Det er lurt å forankre vesentlighetsanalysen hos revisor eller den som skal gjøre uavhengig attestasjon. Har dere gjort feil i vesentlighetsanalysen, vil det påvirke hele rapporten. Derfor er det viktig å komme riktig ut av startblokka.
- Gjør en gap-analyse som viser hva dagens rapportering mangler for å oppfylle kravene i CSRD-direktivet, og hvilke data dere eventuelt mangler. Ta en titt på innfasningsreglene og gjør en prioritering av hvilke data det haster med å hente inn.
- Samle inn dataen dere trenger for å kunne rapportere i henhold til kravene. Dette kan være en tidkrevende prosess, men om vesentlighetsanalysen er godt utført er det enklere å sikre at dere henter inn riktige data. Gjør en vurdering om dere har gode nok systemer for å hente inn data som sikrer god internkontroll og sporbarhet.
Les også: 10 steg til din første bærekraftsrapport
Når grepene over er gjennomført, starter selve rapportskrivingen. Erfaringen fra flere av våre kunder, er at det må settes av god tid fra et selskap starter på dobbel vesentlighetsanalyse til de har samlet nødvendige data for å kunne utforme rapporten. For de fleste er det også krevende fordi det er et nytt fagfelt og en ny arbeidsmetode.
Har du flere spørsmål? Her er en liten Q&A om CSRD:
Hvem er rapporteringspliktig?
Børsnoterte foretak på regulert marked med mer enn 500 ansatte skal rapportere fra regnskapsåret 2024, mens såkalt store foretak, også de unoterte, må rapportere fra regnskapsåret 2025. Plikten til å rapportere vil også omfatte SMB-selskaper notert på regulert marked fra og med regnskapsåret 2026.
Les mer om terskelverdiene her.
Hvilket rammeverk bruker jeg til CSRD-rapportering?
Med CSRD ble det utarbeidet felles europeiske standarder for bærekraftsrapportering, kalt ESRS. Disse vil bli forskrifter i regnskapsloven, tilsvarende systemet i regnskapsloven for IFRS, og gjelder for alle foretak som omfattes av CSRD. De inneholder i dag generelle rapporteringsprinsipper og -krav og ti standarder som inneholder standardiserte rapporteringskrav innenfor de tre bærekraftstemaene Environment, Social og Governance (ESG), et begrep de fleste kjenner til fra før. Når du gjør CSRD-rapportering skal du følge ESRS-standarden.
Hva er de viktigste kravene i CSRD og ESRS?
Direktivet og standardene krever blant annet at selskapene gjør en dobbel vesentlighetsanalyse, innhenter og dokumenterer data på alle viktige bærekraftsområder og utarbeider rapporten etter reglene i direktivet. Rapporten skal ha en attestasjon av en uavhengig, ekstern revisor, og skal inngå i selskapets årsberetning. Rapporten skal være godkjent av styret.
Hvordan skal jeg gå frem hvis mitt selskap er omfattet av CSRD?
Vi har skisset opp 7 oppgaver du bør gjøre for å bli klar til CSRD-rapportering.
Kravene skal føre til omstilling
Målet med nye rapporteringskrav, er å skape økt bevissthet i næringslivet og akselerere utvikling av nye innovative grønne produkter, tjenester og forretningsmodeller. Du kan ikke forbedre bærekraftsarbeidet før du har sjekket hvordan det står til.
Selv om selskap i prinsippet kan rapportere på bærekraft uten å gjøre tiltak, er dette en mulighet til å gjøre det bedre. Dere kan vise kunder og markedet at dere tar ansvar. Når store selskap må sikre bærekraft i egen drift og leverandørkjeden, skaper det ringvirkninger i hele næringslivet.
Kravene til bærekraftsrapportering skaper en omfattende endring i hvordan næringslivet jobber og kommuniserer rundt bærekraft, som ikke vil reverseres. Vi som omfattes av de nye reglene må omfavne dem og bruke det som en mulighet.