Dette kommer fram i en rapport BDO har utarbeidet sammen med UN Global Compact Norge.
Ifølge rapporten trenger bedriftene at kommunene i større grad:
- Er systematiske og langsiktige støttespillere for bedriftenes bærekraftsarbeid,
- Vektlegger bærekraft i areal, plan- og bygningssaker
- Bruker anskaffelser som et viktig virkemiddel i en bærekraftig omstilling
Men hvordan skal kommunene gå frem for å bli en støttespiller og drivkraft for bedriftene?
Vi i BDO anbefaler tre overordnede grep:
- Bedre styring og beslutningsgrunnlag basert på bærekraftsmål
- Økt kunnskap, kapasitet, og eierskap
- Mer samarbeid og samhandling
Tre grep for å komme i gang
1 - Bærekraft som rød tråd i styring og beslutninger
Å ha bærekraft som rød tråd handler om å sette klare ambisjoner eller retningslinjer, og å tørre å stå i prioriteringene over tid. Mange kommuner har for eksempel ambisjoner og krav ved etablering av nye næringsområder. Fordi tiltakene ikke virker raskt, ser vi at dispensasjoner og unntak ofte kan vanne ut de gode intensjonene. Kommunene og politikerne må stå i prioriteringer over tid, slik at det blir en mer helhetlig bærekraftig utvikling i kommunene og av næringslivet.
Politiske føringer og gode strategier følges ikke opp administrativt hvis ikke det tydeliggjøres gjennom virksomhetsstyring. Overordnede bærekraftsmål i kommuneplanens samfunnsdel må konkretiseres og følges opp både i handlingsprogram og budsjett, og effekten må måles etter relevante indikatorer. Dette må gjelde for hele kommunens virksomhet, og integreres i alle virkemidler, så bærekraftsfokus kommer tydelig frem i alt fra areal, plan og bygningssaker til anskaffelser.
- Et eksempel på en kommune som har vedtatt at plansystem og virksomhetsstyringen skal bygges på FNs bærekraftsmål, er Asker kommune.
2 - Kunnskap, kapasitet og eierskap
For å få til bærekraftig utvikling, må man gå bort fra silo-arbeid og ha en helhetlig forståelse av fagområder og tjenester på tvers. Bærekraftsmål og tiltak kan gi positive effekter på ett område, men samtidig ha negativ effekt på et eller flere andre. Dette kalles målkonflikter. Det er viktig å ha kunnskap om alle sider ved bærekraftstiltak og åpenhet om målkonfliktene, hvilke løsninger som finnes, og ikke minst hvilke vurderinger som tas for å gjøre vanskelige prioriteringer. Kompetanse og bevissthet om dette blant politikere og administrasjonen må bygges fra starten av en systematisk satsning på bærekraft.
En suksessfaktor for kommunalt bærekraftsarbeid, er engasjert og kompetent ledelse. Med engasjert og kompetent ledelse, mener vi ledere som holder bærekraftsfanen høyt og som evner å sette bærekraft som en førende verdi i hele organisasjonen og bygge kompetanse i hele organisasjonen.
For at bærekraft skal bli denne sektorovergripende satsningen, må viljen og engasjementet til arbeidet være godt forankret i den øverste ledergruppen. Kommuner med en slik lederforankring har helt andre forutsetninger for å lykkes med bærekraftsarbeidet enn der arbeidet kun gjøres ute i organisasjonen.
For å starte, anbefaler vi disse ressursene som er gratis og åpne for alle:
3 - Mer samhandling og samarbeid
Deling av ressurser, erfaringer og gode eksempler mellom kommunene er nyttig, spesielt for små kommuner. Samarbeid er nødvendig for å skape forutsigbarhet for næringslivet på tvers av geografi. En satsning på bærekraft krever kompetanse mange kommuner ikke har, og ikke minst krever det også verktøy og styringsinformasjon kommunen ofte ikke selv har grunnlag for å fremskaffe.
Bærekraft berører ulike sektorer og aktører. Kommunene kan få mer ut av samarbeid med andre kommuner, fylkeskommunen, relevante statlige fagmiljøer samt næringsliv og akademia ved å etablere effektive kanaler for kunnskapsdeling, samarbeid og koordinering.
For å starte, anbefaler vi:
- Kommunenes bærekraftsnettverk
- At bærekraft inkluderes som fast agendapunkt i interkommunale og regionale råd
- Nettverk og plattformer hvor offentlige og private aktører kan jobbe sammen om bærekraft, som UN Global Compacts løsningsplattformer
Kommunene har et urealisert potensial til å være en drivkraft for bærekraftig samfunnsutvikling, og vi ønsker oss en robust og kompetent kommunesektor som mobiliserer og samler ulike aktører. Med disse tre grepene håper vi at kommunene kan komme et godt stykke på vei.
Utfordringer for kommunene
Grunnen til at vi anbefaler disse grepene er at vi ser noen typiske utfordringer hos kommunene:
Veldig mange kommuner, om ikke alle, har etter hvert overordnede kommuneplaner eller i det minste kommunedelplaner som bygger på bærekraftsmålene. Det er stor forskjell på å si at man jobber med bærekraftsmålene, til at bærekraft er en helhetlig satsning internt i kommunene. Noen er veldig flinke på noen områder, andre er kanskje flinke på alle områder, men veldig mange kommuner har også utfordringer med å operasjonalisere bærekraftsmålene og møte bedriftene på en måte som gir fart på omstillingen.
For å lykkes med en bærekraftig samfunnsutvikling, er det nødvendig at alle avdelinger og ansatte i kommunene er engasjerte og ser på bærekraft som en felles oppgave. Dette krever bevisstgjøring, opplæring og en kultur for samarbeid og innovasjon på tvers av avdelinger og fagområder.
I det offentlige, inkludert i kommunesektoren, ser man at det lett blir tette skott mellom avdelinger, fagområder og tjenester. For å få til bærekraftig utvikling, må man jobbe helhetlig og se at alt henger sammen med alt.
Les også:
Økt kompetanse om bærekraft i kommunene er startpunktet for målrettet arbeid