Norge innførte fra 2021 kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger som går fra et norsk selskap eller filial til utenlandske nærstående foretak i lavskatteland.
Kildeskatt vil si at inntekter som har en nær tilknytning til Norge også skal kunne skattlegges i Norge ved utbetalinger som foretas til utenlandsk person eller selskap som ikke er skattepliktig til Norge.
Lovreglene har som hovedformål å motvirke overskuddsflytting fra Norge ved kunstig høye rente- og royaltybetalinger mv. til nærstående mottaker i utlandet. Dette sikrer en mer rettferdig skattlegging i Norge.
Skatteplikten omfatter
- Rentebetalinger til nærstående foretak i lavskatteland
- Vederlag til nærstående foretak i utlandet for bruk eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty).
- Leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler
Den internrettslige satsen for kildeskatt er 15 %. Denne satsen vil imidlertid være begrenset av de satser som er tatt inn i de enkelte skatteavtaler med de respektive land.
Kildeskatt på rentebetalinger fra Norge til mottakere i utlandet
Reglene om kildeskatt på renter i skatteloven § 10-80 og § 2-3 første ledd bokstav i gjelder betalinger til nærstående i lavskatteland. Slik sett utfyller bestemmelsene rentebegrensningsregelen med ytterligere tiltak mot overskuddsflytting gjennom høye rentefradrag. Kildeskatt på renter skal ilegges uavhengig av den skattemessige behandlingen av fradragsretten etter rentebegrensningsreglene.
Kildeskattereglene gjelder for rentebetalinger fra selskaper mv. som er hjemmehørende i Norge og filial som et utenlandsk selskap har i Norge til nærstående foretak i lavskatteland.
Kildeskattereglene benytter de samme kriterier for å definere kretsen av nærstående som i skatteloven § 6-41 femte ledd og skatteforvaltningsloven 8-11. Det betyr at ethvert selskap mv. som oppfyller eier- eller kontrollkravet, ved direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 %, omfattes av kildeskattereglene.
Reglene gjelder renter som er påløpt fra og med 1. juli 2021.
Det er et vilkår at mottaker er hjemmehørende i et lavskatteland. Kildeskatteplikten gjelder ikke for betaling av renter til selskaper og innretninger som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land.
Kildeskatt på betalinger for bruk av immaterielle rettigheter (royalty)
Royalty er vederlag for utnyttelse av immaterielle rettigheter. Plikten til å svare kildeskatt gjelder vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter.
Ettersom hovedformålet med lovreglene var å motvirke overskuddsflytting, skal kildeskatt bare ilegges betalinger til nærstående i utlandet. Den som mottar royalty må også være hjemmehørende i et lavskatteland for at plikten til å svare kildeskatt skal gjelde.
Plikten til å svare kildeskatt gjelder uavhengig av om betaleren har fradragsrett for royaltyen.
Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler
Plikten til å svare kildeskatt gjelder også for leiebetalinger for skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter. Plikten til å svare kildeskatt gjelder uavhengig av avtaletype. Dersom utleien også omfatter tjenester, skal bare den del av leiebetalingen som omfatter selve eiendeler omfattes av kildeskatteplikten.
Leiebetalinger som gjelder skip eller fartøy som anses som lovlige eiendeler og skattlegges innenfor rederiskatteordningen, omfattes ikke av reglene om kildeskatt. Tilsvarende eiendeler som ikke skattlegges innenfor rederiskatteordningen, omfattes av reglene om kildeskatt.
Skatteavtale
Selv om reglene innebærer at det skal ilegges kildeskatt på renter, royalties og visse leieinntekter, kan retten til å ilegge kildeskatt begrenses eller bortfalle ved bestemmelser i skatteavtaler med andre land. Skatteavtalene som Norge har inngått begrenser ofte retten til å ilegge kildeskatt på slike inntekter.
Reglene om kildeskatt på renter, royalties og visse leieinntekter vil derfor ha størst betydning for mottakere i lavskatteland utenfor EØS som Norge ikke har inngått skatteavtale med.
Lavskatteland
Kildeskatt på renter, royalties og leieinntekter er begrenset til å omfatte betalinger til nærstående i lavskatteland. Begrensningen er begrunnet i målet om å treffe de situasjoner hvor risikoen for overskuddsflytting er størst.
For å sikre at reglene om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, vil imidlertid også utbetalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i en lavskattejurisdiksjon innenfor EØS, være fritatt for kildeskatt på renter, royalties og leieinntekter.
Begrepet «lavskatteland» forstås på samme måte som i andre deler av norsk skattelovgivning. I henhold til denne lovgivningen anses en jurisdiksjon å være et «lavskatteland» når den effektive beskatningen av den aktuelle enheten er lavere enn to tredjedeler av den effektive beskatningen som enheten ville vært underlagt dersom den var bosatt i Norge. Utgangspunktet er at det bør foretas en generell sammenligning av forskjellen i nivået på alminnelig inntektsskatt i Norge og i den andre staten for den aktuelle enhetstypen. Dersom det gis særlige regler som skattelettelser for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter i den andre staten, er den relevante sammenligningen inntektsskatten som pålegges tilsvarende selskaper og anlegg eller inntekter i Norge.
Forholdet til NOKUS-reglene
I forbindelse med innføringen av reglene om kildeskatt på renter, royalties og leiebetalinger ble det innført en ny regel om fradrag i inntektsskatt for norske deltakere i NOKUS-selskap. Bestemmelsen finnes i skatteloven § 16-70, og skal hindre dobbeltbeskatning i tilfeller der en betaling ilegges både kildeskatt og NOKUS-skatt. I slike tilfeller vil NOKUS-selskapet kunne kreve refusjon av den delen av kildeskatten som overstiger satsen satt for kildeskatt i den aktuelle skatteavtalen. Således sørger skatteloven § 16-70 for at skattefradraget ikke overstiger deltakerens forholdsmessige andel av den kildeskatten selskapet ville vært forpliktet til å betale i henhold til den aktuelle skatteavtalen.
Fastsetting og betaling av skatten
Kildeskatten fastsettes ved trekk, og betaleren skal vurdere skatteplikt og foreta riktig skattetrekk. Betaleren kan holdes ansvarlig for manglende trekk. Både den trekkpliktige og skattemyndighetene kan endre fastsettelsen, og dersom den trekkpliktige har betalt for mye skatt er det adgang til å søke om refusjon. Den kildeskattepliktige pålegges ikke å levere skattemelding.
Avsluttende bemerkninger
Lovreglene om kildeskatt på renter, royalties og leieinntekter har som hovedformål å motvirke overskuddsflytting, dvs. redusere disposisjoner som kan redusere skattebelastningen i Norge. Foretak med grenseoverskridende aktivitet vil med disse reglene kunne stå overfor en høyere effektiv samlet skattebelastning, da mulighetene for å utnytte ulikheter i nasjonalt og internasjonalt regelverk har blitt begrenset.