Norske lovregler om bærekraftrapportering nærmer seg. Regjeringen fremmet lovproposisjon 15. mars. Lovforslaget er i hovedsak en oppfølging av forslaget fra Verdipapirlovutvalget. Kravet til bærekraftsrapportering skal gjelde for store foretak, samt noterte små og mellomstore foretak.
Endring i terskelverdier
Terskelverdiene som medfører rapporteringsplikt, er vesentlig økt sammenlignet med forslaget i nevnte NOU. Dette skyldes at EU-kommisjonen har vedtatt endringer i disse terskelverdiene etter at NOU-en ble fremmet.
Følgende kategorier foretak og terskler skal innføres:
| Mikroforetak | Små foretak og konsern | Mellomstore foretak og konsern | Store foretak og konsern |
|---|---|---|---|
|
Foretak som ikke overstiger mer enn én av følgende kriterier:
|
Foretak som ikke overstiger mer enn én av følgende kriterier:
|
Mellomstore foretak og konsern er foretak som verken er mikroforetak, små foretak eller store foretak. |
Foretak som overskrider to eller flere av følgende kriterier:
|
Endring i terskelverdiene vil medføre at færre foretak vil omfattes av reglene om bærekraftsrapportering enn tidligere anslag. Finansdepartementet anslår at om lag 1200 norske foretak vil omfattes av de nye reglene, mot de om lag 2100 foretakene som har vært anslått tidligere.
Rapporteringskravene gjelder ikke alle foretaksformer
Som det også fremgikk av NOU-en så er det ikke alle regnskapspliktige som får rapporteringsplikt selv om tersklene overskrides. Lovforslaget viderefører i hovedsak forslagene i NOU-en, men inkluderer statsforetak i tillegg. Inkludering av statsforetak begrunnes med at staten forvalter sitt eierskap i statsforetakene på vegne av befolkningen, og at innsikt for allmennheten i hvordan store statsforetak påvirker, og påvirkes av bærekraftsforhold, derfor er viktig.
Store samvirkelag, store stiftelser og store foreninger er foretak som følgelig ikke får rapporteringsplikt i denne omgang. Det innføres imidlertid en forskriftshjemmel for å kunne inkludere flere foretaksformer senere. Store samvirkelag og store boligbyggelag nevnes spesielt som aktuelle for å bli omfattet av en slik forskriftshjemmel.
Rapporteringsplikten vil etter dette gjelde for følgende foretaksformer:
- Aksjeselskaper
- Allmennaksjeselskaper
- Ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (hvis alle deltakerne som har ubegrenset ansvar, er selskaper med begrenset ansvar)
- Banker
- Kredittforetak
- Forsikringsforetak
- Statsforetak
- Filialer (gitt visse vilkår)
Videre vil foretak som har en annen foretaksform enn nevnt, men som har utstedt verdipapirer som er notert på et regulert marked i EØS, også være omfattet av kravene til bærekraftsrapportering.
Trinnvis innføring av rapporteringsplikten
Lovforslaget innebærer, i likhet med Verdipapirlovutvalgets forslag i NOU-en, en trinnvis innføring av rapporteringskravene.
| Rapportering for regnskapsår som starter 1.januar 2024 eller senere | Rapportering for regnskapsår som starter 1.januar 2025 eller senere | Rapportering for regnskapsår som starter 1.januar 2026 eller senere |
|---|---|---|
| Store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte |
Store foretak Unntak: store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak |
Små og mellomstore noterte foretak, samt store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak. Unntak: Små og mellomstore noterte foretak kan utsette rapporteringen til regnskapsåret 2028 (regnskapsår som starter før 1.januar 2028) |
Krav til attestasjon
For å styrke tilliten til bærekraftsrapporteringen, er det krav om at den skal attesteres. Attesteringen kan utføres av foretakets valgte revisor eller av et annet revisjonsforetak. Videre foreslås det en forskriftshjemmel for å åpne for attestasjon fra uavhengig tilbyder av attestasjonstjenester («Independent Assurance Service Provider», IASP). Departementet signaliserer at de ønsker å få på plass slike forskriftsregler så snart som mulig. At det foreslås en forskriftshjemmel for IASP og ikke direkte lovregulering, er en endring i forhold til forslaget som lå i NOU-en, og som begrunnes med behov for nærmere vurdering av reglene opp mot direktivkravene.
Veien videre
Regjeringens lovforslag som kom 15. mars 2024 sikrer at Norge er i rute, nå gjenstår stortingsbehandling og ikrafttredelse. Det er ikke kommet informasjon om at Norge ikke skal forholde seg til samme tidsfrist for implementering som EU. Denne fristen er satt til 7. juli 2024.
Får ditt foretak rapporteringsplikt fra og med 2024, 2025 eller 2026? Les vår guide 10 steg til din første bærekraftsrapport.