Reglene trer i kraft 1. november 2024 og gis virkning for regnskapsåret 2024. Reglene gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere. Et foretak som startet sitt regnskapsår for eksempel 1. desember 2023 kan ikke benytte de nye terskelverdiene.
Nye terskelverdier
Terskelverdiene for hva som regnes som små foretak er mer enn doblet når det gjelder balansesum og salgsinntekter.
| Gamle terskler | Nye terskler |
|---|---|
| Under to av følgende tre vilkår i selskap eller konsern: | Under to av følgende tre vilkår i selskap eller konsern: |
| • Balansesum: 35 MNOK | • Balansesum: 84 MNOK |
| • Salgsinntekter: 70 MNOK | • Salgsinntekter: 168 MNOK |
| • Antall ansatte: 50 årsverk | • Antall ansatte: 50 årsverk |
Det følger av regnskapsloven ny § 1-5 at foretaket må være innenfor terskelverdiene to regnskapsår på rad, for å gå ut av eller inn i en størrelseskategori.
Dette betyr at et foretak vil være i kategorien små foretak for regnskapsåret 2024, dersom foretaket er under to av tre nye terskelverdier både for regnskapsåret 2024 og for regnskapsåret 2023. Det er altså de nye terskelverdiene som skal benyttes også for vurdering av foregående regnskapsår.
Toårs-regelen innebærer vanligvis en forsinket overgang fra en kategori til en annen, men siden terskelverdiene nå økes så mye, vil mange foretak gå inn i kategorien små foretak uten forsinkelse for regnskapsåret 2024.
Beregning av terskelverdier i konsern
Regnskapslovendringene innebærer innføring av to ulike metoder for å beregne om konsernet er innenfor tersklene for små foretak.
Metode 1, er det vi kjenner som dagens metode. Den innebærer at balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte beregnes for konsernet sett som en enhet (konsolidert grunnlag). I denne metoden elimineres interne transaksjoner og mellomværender.
Metode 2, er en ny metode som innebærer at balansesummene i mor- og datterselskapene summeres uten noen form for eliminering (heller ikke eliminering av morselskapets balanseførte verdi av aksjene i datterselskapet). På samme måte summeres salgsinntekter og antall ansatte. Siden denne metoden ikke tillater elimineringer, økes tersklene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent:
| Konsolidert grunnlag | Summeringsgrunnlag - 20 % økning |
|---|---|
| Under to av følgende tre vilkår i selskap eller konsern | Under to av følgende tre vilkår i selskap eller konsern: |
| • Balansesum: 84 MNOK | • Balansesum: 100,8 MNOK |
| • Salgsinntekter: 168 MNOK | • Salgsinntekter: 201,6 MNOK |
| • Antall ansatte: 50 årsverk | • Antall ansatte: 50 årsverk |
Et morselskap i et konsern tilhører samme størrelseskategori som konsernet. Hvis konsernet overskrider grensene for små foretak, så er heller ikke morselskapet i kategorien små foretak, selv om morselskapet isolert sett er under grensene. Dette er som tidligere regler for små foretak, og altså ingen endring.
Små foretak – enklere regler
Det gjelder en rekke forenklede regnskapsregler for små foretak. Disse reglene er ikke endret og kan kort oppsummeres som:
- Ikke plikt til å utarbeide konsernregnskap
- Ikke plikt til å utarbeide årsberetning
- Ikke plikt til å utarbeide kontantstrømoppstilling
- Enklere notekrav
- Særregler for innregning og måling, det vil si for hvordan poster regnskapsføres og måles
Konsernregnskap, årsberetning og kontantstrømoppstilling
Foretaket kan benytte de forenklede reglene fra og med det regnskapsåret det faller inn i kategorien små foretak. Er foretaket under tersklene for små foretak både for regnskapsåret 2023 og 2024, trenger det altså ikke å presentere konsernregnskap, årsberetning eller kontantstrømoppstilling i årsregnskapet for 2024.
Notekrav
Små foretak har langt færre spesifiserte notekrav enn mellomstore og store foretak. Noteopplysningene kan følgelig reduseres det regnskapsåret små foretak faller inn under kategorien små foretak.
De spesifikke notekravene i regnskapsloven utgjør imidlertid ikke en uttømmende liste for noteopplysningene som små foretak skal gi. Små foretak skal gi tilleggsinformasjon utover dette dersom dette er nødvendig for å bedømme stilling og resultat. Dette følger av regnskapsloven § 7-1.
Videre følger det av NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak kapittel 8 at:
"Et årsregnskap som inneholder noteopplysninger i samsvar med minimumskravene i regnskapsloven vil ikke alltid dekke informasjonsbehovet til regnkapsbrukerne. Det vil derfor i mange tilfeller være behov for å gi tilleggsinformasjon i årsregnskapet. Hva slags tilleggsinformasjon som vil påvirke beslutninger som tas av brukerne av regnskapet er situasjonsavhengig."
Terskelen for å kreve tilleggsopplysning etter regnskapsloven § 7-1 er forholdsvis høy, og vurderingen beror på om tilleggsinformasjonen eller mangelen på denne, må forventes å påvirke beslutninger som tas av brukeren av regnskapsinformasjonen.
Særregler for innregning og måling
Små foretak har en rekke valgfrie særregler for innregning og måling. NRS 8 gir i vedlegg 1, en oversikt over alle forenklingsreglene.
Små foretak står fritt til å velge hovedregel eller forenklingsregel, og kan velge å benytte enkelte av forenklingsreglene uten å måtte benytte alle. Samme prinsipp må imidlertid benyttes for like poster i samme periode. Et foretak i kategorien små kan for eksempel anvende unntaksbestemmelsen om ikke å balanseføre finansielle leieavtaler, men bruke hovedregelen om løpende avregning for anleggskontrakter. Foretaket kan imidlertid ikke velge å balanseføre noen finansielle leieavtaler og ikke andre. Tilsvarende, dersom løpende avregning benyttes som prinsipp for inntektsføring av anleggskontrakter, må dette benyttes for alle anleggskontrakter som oppfyller vilkårene for løpende avregning.
Mikroforetak
Regnskapsloven definere også en kategori foretak som benevnes mikroforetak. Mikroforetak skal følge regnskapsreglene for små foretak. Det gjelder ingen særregler for mikroforetak ut over at mikroforetak notert på regulert marked ikke har plikt til bærekraftsrapportering.
Noterte foretak
De forenklede regnskapsreglene kan ikke benyttes av små foretak eller mikroforetak som er notert på regulert marked slik som Oslo Børs og Euronext Expand. Det følger av Euronext Growth Oslo regelbok del II, at regnskapsreglene for små foretak heller ikke kan benyttes for foretak notert der.
Åpenhetsloven
Selv om tersklene for små foretak økes i regnskapsloven, endres ikke tersklene i åpenhetsloven.
Det foretas enkelte endringer/presiseringer i åpenhetsloven som i likhet med regnskapslovendringene trer i kraft 1. november 2024.
Åpenhetsloven definerer større virksomheter som foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven § 1-6, eller som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler:
- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Også etter åpenhetsloven gjelder det en toårs-regel, slik at tersklene må være oppfylt to regnskapsår etter hverandre.
Det følger videre at morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet. Etter åpenhetsloven skal dette altså vurderes på konsolidert grunnlag, og «summeringsmetoden» som omtalt ovenfor er ikke et alternativ.
Hvilke regnskapsregler bør foretaket velge?
Selv om foretaket etter de nye terskelverdiene inngår i kategorien små foretak, er det ikke nødvendigvis alltid hensiktsmessig å benytte seg av alle tilgjengelige forenklinger. Et regnskap satt opp i henhold til reglene for små foretak, hvor kun minimumsopplysninger gis, gir lite informasjon om virksomheten.
Foretaket bør vurdere hvem som er brukerne av regnskapet og om det er noen av disse som setter krav, for eksempel til konsernregnskap. Andre prinsipper kan få betydning for resultat og egenkapitalandel. Kan dette få noen konsekvenser for selskapet ved at det påvirker beslutninger som leverandører, kunder eller banker fatter? Om selskapet går med planer om notering, enten av obligasjon eller egenkapital, vil det videre være lite hensiktsmessig å bytte til regler for små, for deretter å bytte til hovedreglene ved noteringen.
Foretaket bør også tenke igjennom om det å gi begrenset regnskapsinformasjon kan påvirke hvordan selskapet fremstår og historien det ønsker å formidle.
Det er god grunn til å gjøre en vurdering av mulige konsekvenser før forenklingene gjennomføres.
Les også:
Effektive prosesser for regnskapsføring