Fredag 4. juni la regjeringen frem frihandelsavtalen med Storbritannia til behandling i Stortinget, og det kan se ut som avtalen vil være ferdig ratifisert og klar for iverksetting før sommerferien.
Avtaleforhandlingene har pågått siden Storbritannias utmelding av EU ble gjennomført og har vært en stor og krevende prosess, med EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein på den ene siden, og Storbritannia på den andre. Avtalen er ifølge regjeringen den mest omfattende frihandelsavtalen Norge noensinne har inngått, utenom EØS-avtalen, og dekker både handel med varer og tjenester, samt egne kapitler om små og mellomstore bedrifter, yrkesgodkjenning og digital handel.
Etterlengtet forutsigbarhet for næringslivet
Avtalen er et godt og viktig steg videre i Norges forhold til Storbritannia etter brexit, og vil bidra til en forutsigbarhet for norske selskaper som handler med britiske markeder. Storbritannia er Norges nest viktigste enkeltmarked, etter EU. Bare i 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nesten 135 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen var på om lag 42 milliarder kroner.
Kvoter for landbruksvarer
Det blir i avtalen ikke gitt nye kvoter for import av sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt, sau/lam og meierivarer, tross offensive krav om markedsadgang fra den britiske siden. Kvotene som Storbritannia har fått er enten videreføring av eksisterende handel eller på nivåer som ikke utfordrer produksjon og tilgang på norske råvarer.
Avtalen omfatter også fire eksportkvoter fra Norge, blant annet en ostekvote på 513 tonn. Utover dette videreføres det eksisterende tollregime mellom Norge og Storbritannia i all hovedsak både for basis landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer.
Kan ikke matche EØS-avtalen
Før brexit hadde Norge gjennom EØS-avtalen fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer inn til Storbritannia. I en frihandelsavtale har man ikke felles regelverk og prinsipper om gjensidig godkjenning som sikrer fri bevegelse, og den den nye frihandelsavtale vil derfor ikke gi tilsvarende tilgang til det britiske markedet, selv om avtalen vil gi mer forutsigbare rammevilkår for norske investorer, eksportører og tjenesteleverandører.
Industribedrifter vil også oppleve å nyte godt av den samme tollfriheten som eksisterte i EØS-avtalen og avtalen sikrer at norske bedrifter som eksporterer til Storbritannia ikke møter mer tungrodde tollprosedyrer enn konkurrenter fra EU. Opprinnelsesreglene har også blitt mer liberale enn i den midlertidige vareavtalen, som kan medføre at det blir lettere å få tollfritak ved eksport til Storbritannia. I tillegg har Norge oppnådd videreføring av alle tidligere tollpreferanser for sjømat og forbedret markedsadgang for enkelte viktige sjømatprodukter.
Har du spørsmål om frihandelsavtaler, toll eller opprinnelsesregler ta kontakt med ditt lokale BDO-kontor.